Bremse, vende, akselerere på nytt — fotballens fart. Pro-agility-protokollen, målt skikkelig.
Retardasjon og reakselerasjon gjennom to 180°-vendinger. Bremsekraft — ikke fart på rett strekning.
Det finnes en maksfart hvem som helst kan skifte retning i, som en sving på en racerbane. Å være raskere på rett strekning hjelper deg ikke å svinge; mer bremsekraft gjør det. Det er derfor en sprinter ikke kan spille receiver — han kommer inn i kuttet for fort til å kutte. Og gevinsten er umiddelbar: én god retningsforandring kjøper det samme steget som seks til åtte uker med fartstrening, og den som ligger ett steg bak trenger 30–40 meter på å tette det. Det er også et sikkerhetsargument — fartstrening uten retningsforandring forbereder utøveren på bare halvparten av det idretten krever.
Senterkjegle, pluss en kjegle 5 m ut til hver side.
Filmeren står bak senterlinja og legger AR-linja på senterkjegla.
Utøveren skrever over senterlinja og står i ro — testen starter av seg selv.
Sprint til én side, ta linja med hånden, tilbake over til motsatt side, ta linja, og avslutt gjennom senter.
Tiden går senter-til-senter over to vendinger. En vending teller på føtter alltid — og på hender kun under 45 cm, så en ekte linjeberøring teller mens en armsving i løpshøyde ikke kan jukse.
Begge vendingene må observeres, ellers flagges løpet. Fantomkryssinger på ytterkjeglene avvises.
Testdagen, 15-minutters-blokken, og saken som får klubben til å betale. Datoen er ikke satt ennå — sett deg på lista, så er du først inn.
Sett meg på lista